Foresatte nøt skolematen på Hjem- og skoledagen
Foreldre fikk lære om skolemåltider på den nasjonale hjem- og skoledagen. Måltidene ved Kerava-skolene planlegges kundeorientert, med hensyn til ernæringsanbefalinger.
Foreldre fikk muligheten til å smake på skolematen da Kerava kommunes cateringtjeneste tilbød dem skolelunsj på den nasjonale hjem- og skoledagen 25. september. I løpet av lunsjen fikk foreldrene vite hvordan skolemat er i dag. Ansatte i cateringtjenesten fortalte foreldrene om matopplæring og viktigheten av positiv matprat.
Til lunsj ble det servert kjøttdeigsfisk-sagnette og linse-sagnette. Ved middagsbordene mimret folk om barndommens skolemåltider. Mye har forandret seg, og for eksempel er de gummiaktige potetene som mange husker ikke lenger tilgjengelige.
«Dagen har vært en stor suksess. Foreldrene har vært glade for at de har kunnet følge skoledagen og spise sammen med barna», sier Ronja Tompuri, matsjef ved Savio skole.
Foreldrene roste maten som veldig god.
«Nå trenger du ikke bare å tro på det en ungdomsskoleelev sier om at skolematen ikke er god», oppsummerte en forelder.
Kjøttdeiglasagne og linselasagne ble servert til lunsj.
Elever involvert i planlegging av menyer
Skolemenyer har endret seg på forskjellige måter over tid. For eksempel serveres det ikke lenger leverretter eller sildesteker i det hele tatt på skolene i Kerava.
«Det er mindre helkjøtt tilgjengelig. I flere år nå har studentene også kunnet velge et vegetarisk alternativ, og når vi velger ingredienser prøver vi å velge mer miljøvennlige alternativer, som poteter i stedet for ris», sier tjenestedesigner Marja-Leena Hellgren.
Utvalget av råvarer er bredere enn noensinne. I dag kan skolemåltider for eksempel bruke produkter som inneholder vegetabilsk protein eller er basert på havre.
Oppskrifter har alltid blitt utviklet med en kundeorientert tilnærming, der man lytter til elevenes ønsker. Alle ungdomsskoler i Kerava har en matjury bestående av elever, som gir tilbakemeldinger og diskuterer skolemat med lærere og cateringpersonale. Skolene arrangerer jevnlig matundersøkelser og temauker knyttet til mat.
Målet er å lage skolemat som er hyggelig og smakfull for elevene, selv om ifølge Hellgren ikke alle ønsker alltid kan oppfylles.
«For eksempel har det blitt forespurt sushi, men vi har ikke klart å legge det til på menyen ennå.»
I tillegg til studentenes ønsker, styres utformingen av oppskrifter av nasjonale ernæringsanbefalinger.
Matopplæring er samarbeid
Måltider er en viktig del av skoledagen, både for rekreasjon og utdanning. Måltider som nytes på skolen støtter elevenes vekst og velvære. Under måltidene øver elevene ikke bare på bordskikk, men utvikler også en positiv holdning til spising og ulik mat.
I Kerava implementerer skolens ansatte og byens serveringstjenester matopplæring sammen med elevenes foresatte, som spiller en betydelig rolle i matopplæringen.
«Voksnes positive holdning og samtaler om mat er veldig viktig, fordi barn lytter nøye til hva voksne sier og kopierer det lett. For eksempel lever den gamle legenden om gummipoteter videre så lenge voksne fortsetter å snakke om dem», beskriver serviceekspert Tanja Sokuri.
Informasjon og tips om skole- og barnehagemåltider finner du på nettsiden til Ruuku Food Education Association. Du kan også delta i diskusjonen om skole- og barnehagemåltider på nettsiden.
Ansatte ved byens kantiner deltok i diskusjoner ved middagsbordet på skole- og hjemdagen.
«Det var en veldig fin dag og hyggelig å se barnas foreldre», smiler Rose Toivonen, matserveringssjef ved Päivölänlaakso skole.