Likestilling og likestillingsplan for Kerava videregående opplæring
Gå til likestillings- og likestillingsplanen for videregående skole: Likestilling og likestillingsplan for Kervo videregående opplæring (pdf).
Målet med videregående studier er å fullføre de studiene som kreves for avgangsbeviset for videregående og immatrikulering. Videregående opplæring forbereder studenten til å starte på høyere utdanning ved et universitet eller høyskole.
Videregående opplæring gir elevene informasjon, ferdigheter og evner som er nødvendige for allsidig utvikling av arbeidslivet, hobbyer og personlighet. I videregående skole får elevene ferdigheter for livslang læring og kontinuerlig selvutvikling.
En vellykket gjennomføring av videregående studier krever at studenten har en selvstendig og ansvarlig tilnærming til studier og vilje til å utvikle egne læringsferdigheter.
Læreplanen for videregående skole er tre år lang. Videregående studier gjennomføres på 2–4 år. Studieplanen legges opp ved studiestart på en slik måte at det i første og andre år på videregående skole skal studeres ca 60 studiepoeng per år. 60 studiepoeng dekker 30 emner.
Du kan sjekke valgene dine og planlegge senere, fordi ingen time gir deg muligheten til å øke hastigheten eller senke studiet. Nedbremsing avtales alltid særskilt med studieveileder og det skal være en begrunnet grunn for det.
I spesielle tilfeller er det greit å lage en plan allerede i starten av videregående skole sammen med studieveileder.
Studiene i videregående opplæring for ungdom består av nasjonale obligatoriske og fordypningsemner. I tillegg tilbyr videregående skole et bredt utvalg av skolespesifikke fordypnings- og anvendte kurs.
I videregående opplæring for ungdom skal totalt antall emner være på minst 75 emner. Det er ikke satt noe maksimumsbeløp. Det er 47–51 obligatoriske emner, avhengig av valg av matematikk. Det skal velges minst 10 nasjonale videregående kurs.
I henhold til læreplanen innført høsten 2021 består studiene av nasjonale obligatoriske og valgfrie studieløp og lærestedsspesifikke valgfrie studieløp.
Omfanget av videregående studier er 150 studiepoeng. Obligatoriske studier er på 94 eller 102 studiepoeng, avhengig av valg av matematikk. Studenten må gjennomføre minst 20 studiepoeng nasjonale valgemner.
Oppgavene til studentereksamen utarbeides på grunnlag av obligatoriske og nasjonale videregående eller valgfrie emner eller studieperioder. Kursspesifikke for en utdanningsinstitusjon eller et studieløp er for eksempel kurs knyttet til en bestemt faggruppe. Avhengig av studentenes interesse går noen av kursene kun annethvert eller tredje år.
Hvis du planlegger å delta i immatrikuleringsoppgavene høsten tredje året, bør du fullføre de obligatoriske og videregående eller nasjonale valgfrie studiene av fagene som skal skrives til høsten allerede i andre studieår.
I vedlagte tabell viser den øverste raden studieoppbyggingen av studiene etter studieuke ved slutten av hver periode i henhold til treårsplanen.
Den øverste raden viser akkumulering etter kurs (LOPS2016).
Den nederste raden viser akkumulering etter studiepoeng (LOPS2021).
Studieår | 1. episode | 2. episode | 3. episode | 4. episode | 5. episode |
---|---|---|---|---|---|
1. | 5-6 10-12 | 10-12 20-24 | 16-18 32-36 | 22-24 44-48 | 28-32 56-64 |
2. | 34-36 68-72 | 40-42 80-84 | 46-48 92-96 | 52-54 104-108 | 58-62 116-124 |
3. | 63-65 126-130 | 68-70 136-140 | 75- 150- |
De obligatoriske og nasjonale valgfrie studiene til de ulike fagene er beskrevet i grunnfag i videregående skoles læreplan. Den felles matematikkmodulen inngår i matematikkpensumet som studenten velger. Obligatoriske studier som studenten har studert eller godkjent nasjonale valgfag kan ikke slettes i etterkant. Eventuell inkludering av andre valgfrie studier og tematiske studier i pensum for et emne fastsettes i den lokale læreplanen. Av disse er det kun studiene gjennomført av studenten med godkjenning som inngår i fagets pensum.
For å bestå fagets pensum må studenten bestå hoveddelen av fagets studier. Maksimalt antall ikke beståtte karakterer i obligatoriske og nasjonale valgfag er som følger:
Obligatoriske og valgfrie studier studert av studenten, | hvorav det maksimalt kan være beståtte studier |
---|---|
2-5 studiepoeng | 0 studiepoeng |
6-11 studiepoeng | 2 studiepoeng |
12-17 studiepoeng | 4 studiepoeng |
18 studiepoeng | 6 studiepoeng |
Karakteren på emneplanen fastsettes som et vektet aritmetisk gjennomsnitt basert på studiepoengene til de obligatoriske og nasjonale valgfrie studiene studenten studerer.
Obligatoriske, fordypnings- og skolespesifikke emner eller nasjonale, valgfrie og institusjonsspesifikke studieløp og ekvivalens av emner og studieløp.
ma | ti | ke | til | pe | |
---|---|---|---|---|---|
8.20 | 6 | 1 | 7 | 2 | 7 |
9.45 | 5 | 2 | 6 | 1 | 3 |
11.45 | 1 | 3 | 4 | 5 | 4 |
13.15 | 2 | 4 | 3 | 6 | 5 |
14.45 | 7 | 8 | 9 |
Studenten har plikt til å være tilstede ved hver time i henhold til arbeidsplanen og ved lærestedets fellesarrangementer. Du kan være fraværende på grunn av sykdom eller med tillatelse bedt om og gitt på forhånd. Fravær fritar deg ikke fra oppgavene som inngår i studiet, men oppgavene som ikke ble utført på grunn av fraværet og de forhold som dekkes i timene skal gjennomføres selvstendig.
Mer informasjon finner du i Kerava videregående skoles fraværsskjema: Fraværsmodell av Kerava videregående skole (pdf).
Faglærer kan gi tillatelse til individuelt fravær til studiebesøk, organisering av fester eller arrangementer ved lærestedet, og av årsaker knyttet til studentforeningsvirksomhet.
Permisjonssøknaden gjøres elektronisk i Wilma. Ved første time i et emne eller studieenhet skal du alltid være tilstede eller varsle emnelærer i forkant av fravær.
Fravær fra emne- eller studieenhetseksamen skal meldes til emnelærer i Wilma før eksamensstart. Den manglende eksamen må avlegges på neste allmenn eksamensdag. Emnet og studieenheten kan evalueres selv om eksamensprestasjonen mangler. Mer detaljerte evalueringsprinsipper for emner og studieperioder avtales i første time av emnet.
Det vil ikke bli organisert ekstra eksamen for de som er fraværende på grunn av ferie eller hobbyer i siste uke. Studenten skal delta på vanlig måte, enten ved emneeksamen, kontinuasjonseksamen eller allmenneksamen.
Generelle eksamener arrangeres flere ganger i året. På høstens allmenneksamen kan du også øke de godkjente karakterene fra forrige skoleår.
Du kan endre lange matematikkstudier til korte matematikkstudier. En endring krever alltid samråd med studieveileder.
Lange matematikkkurs godskrives som korte matematikkkurs som følger:
Andre studier etter lang pensum er kort pensum skolespesifikke anvendte emner.
Andre godkjente delstudier etter lang pensum eller tilsvarende studiepoeng igjen fra modulene i forbindelse med utveksling er valgfrie studieemner av kort pensum.
Studiene og andre kompetanser eleven har gjennomført tidligere, kan på visse vilkår anerkjennes som en del av elevens videregående studier. Rektor fatter vedtak om å identifisere og anerkjenne kompetanse som en del av videregående skolestudier.
En student som fullfører studier i henhold til OPS2016-pensum og ønsker å ha tidligere gjennomført studier eller annen kompetanse som er anerkjent som ledd i videregående studier, må levere kopi av ferdigbevis eller kompetansebevis i postkassen til videregående skole.
En student som studerer etter LOPS2021-pensum søker om godkjenning av sine tidligere fullførte studier og andre ferdigheter i Wilma under Studier -> HOPS.
Instruksjoner for å søke om godkjenning av tidligere ervervede ferdigheter LOPS2021 (pdf)
Kerava videregående skole tilbyr evangelisk-luthersk og ortodoks religionsundervisning samt livssynskunnskapsundervisning. Undervisning i den ortodokse religionen er organisert som nettstudier.
Eleven har plikt til å delta i den organiserte undervisningen etter egen religion. Du kan også studere andre fag mens du studerer. Undervisning i andre religioner kan også organiseres dersom minst tre elever tilhørende andre religioner ber om undervisning fra rektor.
En elev som starter på videregående opplæring etter fylte 18 år, undervises i enten religions- eller livssynsinformasjon etter eget valg.
Å gi karakter er kun én form for vurdering. Formålet med evalueringen er å gi studenten tilbakemelding på studieprogresjonen og læringsresultater. I tillegg er målet med evalueringen å oppmuntre studenten i studiene og gi foreldrene informasjon om studiefremgangen. Evalueringen fungerer som bevis ved søknad til forskerutdanning eller arbeidsliv. Evaluering hjelper lærere og skolemiljøet i utviklingen av undervisningen.
Vurderingskriteriene for emnet og studieenheten avtales i første time. Evalueringen kan baseres på klasseaktivitet, læringsoppgaver, egen- og kollegaevaluering, samt eventuelle skriftlige prøver eller annen bevis. Karakteren kan gå ned på grunn av fravær, når det ikke er tilstrekkelig bevis på elevens ferdigheter. Nettstudier og selvstendig studerte emner må gjennomføres med godkjenning.
Hvert videregående kurs og studieperiode evalueres separat og uavhengig av hverandre. Nasjonale obligatoriske og fordypningsemner og studieløp evalueres med tall 4–10. Skolespesifikke emner og lærestedsspesifikke valgemner vurderes etter læreplanen, enten med tall 4–10 eller med prestasjonskarakteren S eller ikke bestått H. Strykte skolespesifikke emner og studieløp akkumulerer ikke antall gjennomførte studier av studenten.
Læreplankarakteren T (suppleres) betyr at studentens emnegjennomføring er ufullstendig. Forestillingen mangler en eksamen og/eller en eller flere av læringsoppgavene som er avtalt i starten av perioden. En ufullstendig studiepoeng må fullføres innen neste ny eksamensdato eller tas fullstendig på nytt. Lærer markerer manglende ytelse i Wilma for det aktuelle emnet og studieenheten.
L (fullført)-merkingen innebærer at studenten må gjennomføre emnet eller studieenheten i sin helhet på nytt. Ved behov kan du få mer informasjon fra den aktuelle læreren.
Dersom emnet eller studieenhetens prestasjonskarakter ikke er angitt som eneste vurderingskriterium i fagets læreplan, vurderes hver prestasjon alltid numerisk først, uavhengig av om det gis prestasjonskarakter for emnet, studieemnet eller fagplanen eller om en annen evalueringsmetode brukes. Den numeriske evalueringen lagres i tilfelle eleven ønsker en tallkarakter for sluttbeviset.
Du kan prøve å øke godkjent emnekarakter eller karakteren på studieenheten én gang ved å delta på allmenneksamen i august. Karakteren vil være bedre enn prestasjonen. Du kan kun søke på et emne eller studieenhet gjennomført et år tidligere.
Du kan prøve å heve en ikke bestått karakter én gang ved å delta på generell eksamen eller emneeksamen i siste uke. For å komme til reeksamen kan læreren kreve deltakelse i hjelpeundervisning eller gjøre tilleggsoppgaver. Ikke bestått karakter kan også fornyes ved å ta emnet eller studieenheten på nytt. Påmelding til omprøven skjer i Wilma. Den godkjente karakteren mottatt i omprøven merkes som ny karakter for emnet eller studieenheten.
Med én omprøve kan du prøve å heve karakteren på maksimalt to ulike emner eller studieenheter samtidig.
Dersom en student går glipp av kontinuasjonseksamen han/hun har meldt uten gyldig grunn, mister han/hun retten til reeksamen.
Generelle eksamener arrangeres flere ganger i året. På høstens allmenneksamen kan du også øke de godkjente karakterene fra forrige skoleår.
Emnene du tar ved andre utdanningsinstitusjoner vurderes vanligvis med prestasjonskarakter. Hvis det er et emne eller en studieenhet som vurderes numerisk i læreplanen for videregående skole, endres karakteren til videregående karakterskala som følger:
Skala 1-5 | Videregående skala | Skala 1-3 |
---|---|---|
Forlatt | 4 (avvist) | Forlatt |
1 | 5 (nødvendig) | 1 |
2 | 6 (moderat) | 1 |
3 | 7 (tilfredsstillende) | 2 |
4 | 8 (bra) | 2 |
5 | 9 (prisverdig) 10 (utmerket) | 3 |
I sluttbeviset beregnes fagets sluttkarakter som det aritmetiske gjennomsnittet av de obligatoriske og nasjonale videregående emnene som er studert.
I henhold til læreplanen innført høsten 2021, beregnes sluttkarakteren som aritmetisk gjennomsnitt av de nasjonale obligatoriske og valgfrie studieemnene, vektet etter studiets omfang.
Det kan maksimalt være følgende antall ikke beståtte karakterer per fag:
LOPS2016 | Kurs | |||
---|---|---|---|---|
Fullført obligatorisk og landsdekkende utdyping kurs | 1-2 | 3-5 | 6-8 | 9 |
Avvist kurs maks | 0 | 1 | 2 | 3 |
LOPS2021 | Studiepoeng | |||
---|---|---|---|---|
Fullført landsdekkende obligatorisk og valgfri studiekurs (omfang) | 2-5 | 6-11 | 12-17 | 18 |
Avvist studiekurs | 0 | 2 | 4 | 6 |
Eventuelle fullførte nasjonale emner kan ikke fjernes fra sluttbeviset, selv om de strykes eller senker gjennomsnittet. Avviste skolespesifikke kurs akkumulerer ikke antall kurs.
I henhold til læreplanen innført høsten 2021 er det ikke mulig å slette de obligatoriske studiene som studenten har studert eller de godkjente nasjonale valgfrie studiene. Avviste lærestedsspesifikke studieløp samler ikke opp studentens antall studiepoeng.
Dersom eleven ønsker å heve sluttkarakteren, må han delta i muntlig eksamen, det vil si eksamen, i de emnene han har valgt før eller etter studentereksamen. Eksamen kan også inneholde en skriftlig del.
Dersom studenten viser større modenhet og bedre mestring av faget på eksamen enn det fagkarakteren fastsatt av karakterene i emnene eller studieenhetene krever, økes karakteren. Eksamen kan ikke beregne sluttkarakter. Læreren kan også heve studentens sluttkarakter, dersom de siste studiepoeng gir grunn til det. Det kan da også tas hensyn til kompetanse på valgfrie studier av skolespesifikke emner.
Et avgangsbevis for videregående skole gis til en elev som har fullført pensum på videregående skole. Studenten skal gjennomføre minst 75 emner, alle obligatoriske emner og 10 nasjonale videregående emner. I henhold til læreplanen innført høsten 2021 skal studenten gjennomføre minst 150 studiepoeng, alle obligatoriske emner og minst 20 studiepoeng nasjonale valgfag.
Avgangsbevis fra videregående eller fagskole er en forutsetning for å få vitnemål fra videregående skole.
For obligatoriske fag og valgfrie fremmedspråk gis det tallkarakter etter ungdomsskoleforskriften. Det gis prestasjonskarakter for studieveiledning og tematiske studieemner samt valgfrie studiekurs spesifikke for utdanningsinstitusjonen. Dersom studenten ber om det, har han rett til å få prestasjonskarakter for kroppsøving og slike emner der studentens kurs omfatter bare ett emne eller, etter den nye læreplanen, kun to studiepoeng, samt for valgfrie fremmedspråk, dersom studentens kurs i dem omfatter kun to emner eller maksimalt fire studiepoeng.
Endring av tallkarakter til prestasjonskarakter skal rapporteres skriftlig. Det aktuelle skjemaet får du på studiekontoret til den videregående skolen, hvor skjemaet også skal returneres senest en måned før vitnemålsdato.
Andre studier definert i læreplanen som egner seg for ungdomsskoleoppgaven vurderes med prestasjonskarakter.
Dersom studenten ikke er fornøyd med evalueringen, kan han be rektor om å fornye vedtaket eller sluttevalueringen vedrørende fremdriften i studiet. Rektor og lærere vedtar ny evaluering. Ved behov kan du be om retting av vurderingen til nytt vedtak fra regionforvaltningsetaten.
Gå til nettsiden til Regionkontoret: Personlig kundes rettingskrav.
Følgende vitnemål brukes i videregående skole:
Et avgangsbevis for videregående skole gis til en elev som har fullført hele læreplanen for videregående skole.
Fullført kursbevis utstedes når eleven har fullført emnene i ett eller flere videregående skolefag, og hensikten er ikke å fullføre hele den videregående skolens emne.
Et sertifikat for å forlate videregående skole gis til en elev som går ut av videregående før han har fullført hele læreplanen for videregående skole.
Attesten på den muntlige språkprøven gis til en student som har gjennomført en muntlig språkprøve i et langt fremmedspråk eller i et annet hjemlig språk.
Vitnemålsbevis for videregående skole gis til en elev som i henhold til forskriften har fullført det nasjonale vitnemålskurset og de studier som kreves for det.
Attest for fullførte naturvitenskapelig-matematiske emner gis som vedlegg til avgangsbeviset for videregående skole (LOPS2016). Vilkåret for å få fagbrevet er at eleven under studier på matematikk- og naturfaglinjen har gjennomført minst syv skolespesifikke anvendte emner eller temastudier skolespesifikke emner i minst tre ulike emner, som er videregående matematikk, fysikk, kjemi, biologi, geografi, informatikk, temastudier og naturfagpass. Temastudier og realfagsbestått teller sammen som ett emne.
Etter ikrafttredelsen av lov om obligatorisk opplæring 1.8.2021. august 18 er en elev under XNUMX år som startet på videregående studier obligatorisk. En studiepliktig student kan ikke forlate lærestedet etter eget varsel, med mindre han har et nytt studiested som han vil flytte til for å fullføre den obligatoriske utdanningen.
Studenten skal informere lærestedet om navn og kontaktinformasjon til fremtidig studiested i oppsigelsesbrevet. Studiestedet vil bli kontrollert før oppsigelsen aksepteres. Det kreves samtykke fra foresatte for studiepliktig student. En voksen elev kan be om fratredelse uten godkjenning fra en foresatt.
Veiledning for utfylling av oppsigelsesskjema og lenke til Wilmas oppsigelsesskjema.
Link til Wilma: Oppsigelse (skjemaet er synlig for foresatte og voksen elev)
Link: Instruksjoner for LOPS2021-studenter (pdf)
Kerava High Schools andre gyldige instruksjoner og veiledninger