Fremtiden til Keravanjoki fra en landskapsarkitekts perspektiv

Etter å ha utdannet seg til landskapsarkitekt Heta Pääkkönen oppgaven er interessant lesning. Pääkkönen fullførte sin avhandling ved Aalto-universitetet som et bestillingsverk for Keravas byutviklingstjenester, hvor han jobbet under studiene. Landskapsarkitektgraden omfattet studier knyttet til landskapsdesign og økologi, samt byplanlegging.

Medvirkning i sentrum av landskapsarkitektens prosjekteringsarbeid

Pääkkönen samlet materiale til oppgaven sin ved å involvere folket i Kerava. Gjennom deltakelse blir det synlig hva slags rom byboerne opplever Keravanjokilaakso, og hvordan de ser på elvedalens fremtid. I tillegg kartlegger arbeidet hva slags ting innbyggerne mener bør tas hensyn til i planleggingen av området, og hvilke aktiviteter Keravas befolkning håper på langs elva.

Deltakelsen ble gjennomført i to deler.

En geospatial databasert Keravanjoki-undersøkelse ble åpnet for innbyggerne høsten 2023. I nettundersøkelsen kunne innbyggerne dele sine bilder, minner, tanker og meninger knyttet til Keravanjoki og planleggingen av elvens omgivelser. I tillegg til undersøkelsen organiserte Pääkkönen to fotturer langs Keravanjoki-elven for innbyggerne.

Samspillet med beboerne gir oppgaven et verdifullt perspektiv. Ideene som presenteres i arbeidet er ikke bare basert på landskapsarkitektens observasjoner og erfaringer, men er bygget opp i samspill med byfolk.

"En av de sentrale tesene i arbeidet er hvordan en landskapsarkitekt kan bruke medvirkning som en del av sin egen planprosess," oppsummerer Pääkkönen.

Keravanjoki er et viktig landskap for mange, og byfolk ønsker å være med på utviklingen

En stor del av de som deltok i studien mente at Keravanjoki er et kjært og viktig landskap, hvis rekreasjonspotensial ikke har blitt utnyttet av byen. Kivisilta ble kåret til det vakreste stedet på elvebredden.

Naturverdiene knyttet til elva og naturvern vakte diskusjon. Det var spesielt mange forhåpninger om at tilgjengeligheten til elvekanten skulle bli bedre, slik at det skulle være lett å komme seg dit fra ulike deler av byen. Det var også håp om hvile- og hvileplasser langs elva.

Diplomoppgaven skisserer den konseptuelle planen for Keravanjokilaakso

I planleggingsdelen av diplomoppgaven presenterer Pääkkönen idéplanen for Keravanjokilaakso laget på grunnlag av landskapsanalyse og medvirkning og hvordan medvirkning har påvirket planleggingen. På slutten av arbeidet er det et idéplankart og en planbeskrivelse.

Planen omtaler blant annet elvekanttraseer og ideer til nye aktiviteter langs elva basert på beboernes tanker. Viktigere enn individuelle ideer er imidlertid hvor viktig Keravanjoki er for innbyggerne.

«Betydningen er allerede bevist av det faktum at på en regnfull og høstlig hverdagsettermiddag tråkket et titalls mennesker fra Kerava, som ønsket å gjøre sin stemme hørt når de vurderte fremtiden til landskapet som er viktig for dem, langs den gjørmete elvebredden med meg," sier Pääkkönen.

Pääkkönens diplomoppgave kan leses i sin helhet i Aaltodocs publikasjonsarkiv.