Med avfallspasset kan mengden bioavfall på skolene kontrolleres

Vi intervjuet studentmat- og miljønemnda som var med i planleggingen av passkampanjen og fant ut hvordan matsvinnpasset fungerte.

«Etter å ha spist, da tallerkenen var tom, la læreren en lapp i passet. Det ble trukket en premie blant alle de fulle gjennomgangene», oppsummerer en av studentene som ble intervjuet.

Ideen om et avfallskort kom opprinnelig fra en forelder til en ungdomsskoleelev. Studentene tilhørende Mat- og miljørådet fikk imidlertid være sterkt involvert i den endelige gjennomføringen av passet.

Før innføringen av avfallspasset var det mye mer matavfall. I fjor høst telte elevene med tømmermannens regnskap ved siden av bioskalaen, hvor mye elevene på ulike klassetrinn lar maten stå uspist på tallerkenen.
Resultatene viste at mest svinn skyldes grunnskoleelever. Under passkampanjen ble imidlertid grunnskoleelevenes situasjon bedre.

«Vi hadde gode klasser på barneskolen. – Flere hele klasser fikk passet fullt av poster i to uker, sier mat- og miljørådets leder. Anu Väisänen.

Suksessen ble belønnet

Det ble organisert loddtrekninger blant de fulle avfallspassene til ære for utmerkede opptredener. Førskolebarn hadde sin egen, 1.–2. delt av klassekameratene, og resten av klassene hadde egne utlodninger.

«Prisen var en bok valgt i henhold til hvert klassetrinn. I tillegg til boka ble det også gitt en godtepose, tanken er at vinneren får dele ut godsaker til hele klassen. Derfor ga suksessen til én student glede til de andre også, sier Väisänen.

Elevene som er med i mat- og miljøkomiteen synes det ville vært bra om alle som fullførte passet fikk en premie, for eksempel en slikkepinne. Ifølge Väisänen kommer endringen definitivt til å bli implementert når en lignende kampanje organiseres igjen.

Etter ønske fra studentene som er med i Mat- og miljørådet, iverksettes en ny sløsingpasskampanje i april, og den varer i to uker.