Kerava videregående elever Josefina Taskula og Niklas Habesreiter møtte statsminister Petteri Orpo

17 år gamle elever ved Kerava videregående skole Josefina Taskula (Tuusula) og Niklas Habesreiter (Kerava), sammen med seks andre ungdommer, fikk møte statsministeren Petteri Orpoa til Statsrådets partileilighet 7.2.2024. februar XNUMX.

Vi intervjuet ungdommene som ble valgt ut til besøket fra Kerava videregående skole, Josefina og Nikla. Nå får vi høre hvordan besøket var og hva vi fikk ut av det.

Melding fra et offentlig organ

I begynnelsen av intervjuet var det første interessante spørsmålet hvordan nøyaktig Josefina og Niklas fra Keravan videregående skole ble valgt ut til å delta på statsministerens besøk.

-Rektor på skolen vår Pertti Tuomi hadde mottatt en melding fra det statlige byrået som spurte om det ville være noen fra Kerava videregående skole på besøk. En liten gruppe lærere hadde fått foreslå passende elever, minnes ungdommene.

-Tilsynelatende ble de mest sosiale og representative ungdommene rekruttert til dette, presiserer ungdommene.

I avslappet stemning et møte med statsministeren

-I begynnelsen av besøket så mange ungdommer ut til å ha spenning i luften, men Niklas og jeg hadde et veldig avslappet humør, minnes Josefina.

– Statsministerens assistent kom for å hente oss oppe, hvor vi møtte Petteri Orpo. Alle ungdommene håndhilste på Orpo, så gikk vi litt rundt. Vi fikk også sitte på speakerens plass. Vi var de eneste unge som turte å sitte i den, fortsetter Josefina entusiastisk.

Gjennom å bli kjent med åpen diskusjon

– Etter å ha blitt litt kjent med omgivelsene, samlet vi oss rundt bordet. For å starte samtalen spurte Orpo alle hvem vi er og hvor vi kommer fra. Det var en sjanse til å bli kjent med alle ungdommene og diskusjonsstemningen ble mer åpen som et resultat, ungdommene snakker med én stemme.

– Det var allerede tenkt ut aktuelle temaer for oss deltakere, som man håpet at det skulle oppstå en diskusjon av. Hovedtemaene var sikkerhet, trivsel og utdanning. Samtalen var imidlertid veldig uformell, minnes ungdommene.

– Vi hadde selv allerede tenkt på viktige diskusjonstemaer, men til slutt brukte vi ikke så mye av våre foreløpige notater, for diskusjonen gikk så naturlig, fortsetter ungdommene sammen.

Allsidighet som møtetrumf

– Vi ble plukket ut til møtet av en veldig mangfoldig gjeng. Minst halvparten av ungdommene var tospråklige, så det flerkulturelle perspektivet var godt representert. Aldersforskjellene til deltakerne ga også ulike perspektiver til diskusjonen. Det var ungdom fra videregående, fra et par med dobbel grad, fra ungdomsskolen og allerede fra arbeidslivet utenfor skoleverdenen, ramser ungdommene opp.

Aktuelle problemer og vanskelige spørsmål

– Mot slutten av møtet tok jeg opp forverringen av Finlands sikkerhetssituasjon, da det til da stort sett var blitt sagt gode ting om sikkerhetsspørsmål. Jeg brukte gjengvold som eksempel, og Orpo sa da at han hadde ventet på at noen skulle ta opp den saken. Det hadde sikkert vært mer å diskutere om dette temaet, reflekterer Josefina.

– Jeg spurte Orpo hva han synes om menns verneplikt og om det fantes et tilsvarende system for kvinner, sier Niklas.

– Du la merke til at Orpo ble litt overrumplet over spørsmålet til Niklas, for han var knapt forberedt på et spørsmål på det nivået, minnes Josefiina lattermildt.

– Historien var så god at tiden liksom rant ut. Stemningen var så åpen og behagelig at samtalen kunne ha pågått i timevis, oppsummerer ungdommene.

Ungdommens stemme som en del av regjeringens arbeid

– Tanken med møtet var å samle saker for regjeringen som ungdom mener bør forbedres. Vi snakket for eksempel om mobilforbudet og om det virkelig er nødvendig, forklarer Niklas.

– Jeg fikk virkelig følelsen av at meningene våre betyr noe, og de vil bli brukt i beslutningsprosessen. Orpo skrev ned kommentarene våre og understreket de viktigste punktene, sier ungdommene fornøyd.

Hilsen andre ungdommer

– Opplevelsen var virkelig stor og hvis slike muligheter dukker opp, bør du ta dem. Slik kan de unges stemme virkelig bli hørt, begeistrer Josefina.

– Du bør ta opp dine egne meninger frimodig, uten å tenke for mye på andres posisjon. Du kan diskutere ting i god ånd, og du trenger ikke alltid være enig med vennen din. Det er imidlertid godt å være høflig og hyggelig mot andre, minner Niklas om.