Tilstandsundersøkelsene av Hopehofs kjelleranlegg er fullført: ventilasjon justeres og konstruksjonenes lufttetthet forbedres

Tilstandstestene utført på grunn av inneluftproblemene i del A og B i kjellerlokalene til Palvekuskeskus Hopehovi er gjennomført. I samme sammenheng ble også C-seksjonskjellerne brukt av byteknikk Metsola-basen og de ledige F-seksjonen flerbrukskjellere undersøkt.

Tilstandstestene utført på grunn av inneluftproblemene i del A og B i kjellerlokalene til Palvekuskeskus Hopehovi er gjennomført. I samme sammenheng ble også C-seksjonskjellerne brukt av byteknikk Metsola-basen og de ledige F-seksjonen flerbrukskjellere undersøkt. Basert på resultatene av studiene er de første trinnene å justere ventilasjonssystemet og forbedre tettheten til strukturelle skjøter og gjennomføringer. I tillegg skal hovedavløpskanalen i kjelleren i del A renses og inspeksjonslukene tettes. Døra mellom A-seksjonskorridoren og tunnelkorridoren til helsestasjonen skal også tettes.

"Driftsforholdene i kjellere er forbedret og bruken er sikret ved å justere ventilasjonssystemet for å eliminere for stort undertrykk og ved å tette strukturelle skjøter og lekkasjepunkter for å forhindre ukontrollerte luftstrømmer," sier Ulla Lignell, innemiljøekspert i byen Kerava.

Andre mer omfattende reparasjonsbehov som kom opp i studiene krever ikke umiddelbare tiltak, så reparasjonene planlegges og iverksettes senere. Eiendommens oppussingsprogram omfatter fornying av dreneringsgrøfter, forbedring av utvendig vanntetting og fornying av overflatestrukturer i våtrom. I tillegg fornyes gulvkonstruksjoner etter behov som er avdekket i utredningene.

Strukturene i kjellerne er stort sett tørre

Det ble ikke observert utvendig vanntetting i kjellernes grunnveggkonstruksjoner. Ytterveggenes betongvegg er som regel dekket med en innvendig varmeisolert mursteinsforing, som i dag anses som en risikabel struktur i kjellervegger. I studiene ble det imidlertid ikke funnet forhøyede fuktnivåer i isolasjonsstrukturene til ytterveggene.

I isolasjonsprøvene tatt i forbindelse med de strukturelle åpningene til ytterveggene ble det heller ikke funnet vekst som tyder på mikrobiell skade, bortsett fra én prøve av flerbruksrommet. I studiene ble det funnet at ytterveggkonstruksjonene ikke er tette og det er luftforbindelse fra de isolerte rommene til inneluften.

«Strukturen av kjellerveggene er klassifisert som en risikostruktur, så på sikt vil det være fornuftig å endre strukturen på kjellerveggene for å samsvare med gjeldende anbefalinger. Det er ikke noe presserende behov for prosedyren, for basert på testene som er utført, har ikke varmeisolasjonen blitt skadet», forklarer Lignell.

Resultatene av fuktmålingene av undergulvene til de undersøkte anleggene var generelt i tørr kategori. Det ble ikke observert mikrobiell vekst som tyder på fuktskader i de strukturelle åpningene i de doble undergulvene i del A og B i kjelleren, bortsett fra ett prøvetakingspunkt fra isolasjonen under gulvets øverste betongplate. Det er en hovedavløpskanal under kjellerkorridoren til del A, hvor det ble funnet organisk materiale.

"Kanalen var under trykk sammenlignet med korridoren, noe som betyr at luften strømmer fra korridoren mot kanalen, som er måltilstanden. I tillegg blir kanalen renset og inspeksjonslukene forseglet, sier Lignell.

I de strukturelle fuktmålingene av gulvene i kjellerne i del C og F undersøkt, ble det ikke funnet unormal fuktighet i konstruksjonene. Det ble funnet mikrobiell vekst i limet og avrettingsmassen under gulvbelegget på kjøkkenet i flerbruksrommet.

Beleggene i de fuktige rommene i kjelleren er ved slutten av levetiden og det er ingen vanntetting i de flislagte rommene. Vanntetting var imidlertid ikke nødvendig på byggetidspunktet. For øyeblikket er de fleste vaskerommene i kjelleren også svært lite brukt.

Fukt fra vaskerom og damedusjrom brukt av urban teknologi har spredt seg gjennom strukturene til de tilstøtende rommene, det vil si rengjøringsskapet og badstuens omkledningsrom. Fukt har forårsaket lokale mikrobielle skader på både gulvbelegget og limet i vaskerommet og badstuens garderobe.

Det er regulert ventilasjon av lokalene i bruk

Ventilasjonen av kjellerrommene i del C fungerer hovedsakelig ved gravitasjon. Ventilasjonsanleggene i bo- og arbeidsområdene i de øvrige kjellerne er fornyet i 2016-2017. Systemene er i god stand og det ble ikke påvist fiberkilder i dem. Det ble ikke funnet behov for rengjøring i ventilasjonskanalene, bortsett fra badstuens inntaksluftkanal i lokalene til del C.

I tilstandsovervåkingen ble det funnet at karbondioksidkonsentrasjonene i lokalene var under tiltaksgrensen i bolighelseforordningen i alle lokaler. Fibermengden i kjellerne i del C som brukes av Byteknologi og del A og B som brukes av Hopehof overskrider noe tiltaksgrensen i bolighelseforordningen. Fibermengden i flerbruksrommet i del F oversteg klart grensen for bolighelseforskriften, men resultatet ble påvirket av langvarig manglende renhold av flerbruksrommet. Fibrene kommer trolig fra akustiske materialer eller isolasjonsrom, hvorfra de kunne ha blitt transportert inn i interiøret på grunn av undertrykket.

«Kjellerne i flerbruksrommet i F-seksjonen og A- og B-seksjonene Hopehof brukte var til tider sterkt undertrykk, noe som øker ukontrollerte luftstrømmer fra konstruksjonene til inneluften. Trykkforskjellene i bytekniske anlegg var på målnivå, sier Lignell. "Funksjonaliteten til gravitasjonsventilasjonen i kjelleren i del C blir forbedret. Økt ventilasjon reduserer også konsentrasjonen av VOC-forbindelser i lokalene."

Konsentrasjonene av flyktige organiske forbindelser (VOC) i lokalene til del C brukt av byteknologi var høyere enn tiltaksgrensen i bolighelseforskriften. Den største sammensatte gruppen var alkaner, kilden til disse kan for eksempel være maskiner lagret i lokalene. I lokalene til del C ble det funnet en forbindelse ved virkningsgrensen, som regnes som en indikatorforbindelse for dekomponeringsreaksjonene av plastteppelim som oppstår under fuktige forhold. I de andre undersøkte anleggene var VOC-konsentrasjonene under tiltaksgrensene.

I tillegg til konstruksjons- og ventilasjonsundersøkelser, har bygningen også gjennomgått undersøkelser av avløp, avløp og regnvann, samt tilstandsundersøkelser for varme, avløp og vannledninger, hvis resultater brukes i planleggingen av utbedring av eiendommen.

Sjekk ut rapportene: